Schjølberg arbeider i et figurativt, stemningsfullt formspråk der komposisjon, atmosfære og dybde står sentralt. Gjennom maleri, grafikk og skulptur undersøker hun flatens muligheter til å formidle både rom og følelsesmessige mellomrom.

Motivene hennes rommer ofte en tvetydighet – scener fra hverdagen som samtidig bærer med seg en underliggende uro. Det drømmeaktige og det poetiske er alltid til stede, men bak idyllen finnes en antydning til noe uforklart.

Barn går ofte igjen i motivkretsen, som symboler på undring, minner og de lukkede rommene i menneskesinnet. Schjølberg søker å åpne disse rommene gjennom sitt formspråk – stille, men ladet med betydning.